Mange venter med å fortelle om svangerskapet sitt til de har passert svangerskapsuke 12. Hvorfor?

Dette innebærer at du må leve et dobbeltliv, hvor du strever deg gjennom alle svangerskapsplager, kroppslige og emosjonelle forandringene i all hemmelighet. For mange kvinner er de første 12 ukene av svangerskapet de verste. Det er for eksempel vanlig å være kvalm, kaste opp og føle seg uendelig trøtt, hele tiden! Ved å vente med å fortelle det går du glipp av forståelse og støtte fra sjefen/kolleger/medstudenter, venner og familie.

Jeg er redd det er et slags tabu å fortelle "for tidlig" om graviditet og at dette kan henge sammen med at vi er for lite åpne om aborter i samfunnet vårt. At vi unngår å fortelle i tilfelle svangerskapet ender i en abort. 1 av 4 kvinner opplever en abort i løpet av livet. Hvorfor snakker vi ikke mer om dette? Hvorfor lærer vi ikke barna våre at dette er en naturlig del av livet?

Vi har dessverre ingen garantier for noe her i livet. Risikoen for spontanabort er størst frem til uke 12. Men du har ingen garanti for at det går bra etter dette heller.
​ Livet er skjørt og vi trenger hverandre.

Vi trenger hverandre for å dele både glede og sorg!

Det er lov å glede seg over en nyoppdaget graviditet!
Det er lov å løpe på butikken å kjøpe babyklær i ekstase, selv om du ikke kan være sikker på at dette svangerskapet ender opp med en baby!
Det er lov å fortelle hvor glad du er til de du vil. Eller hvor ekstremt skremt og bekymret du er!

Og, det er lov å sørge når det går galt.

Et tap er et tap, uansett når i svangerskapet, uansett om det ikke har rukket å bli mer enn bare en liten celleklump.

Du skal ikke måtte streve med sorgen alene, mens du later som alt er ok. Abort er ingen skam.

Britiske helsemyndigheter anbefaler nå gravide å legge seg på siden når de skal sove. Rådet gjelder alle gravide fra og med svangerskapsuke 28. Anbefalingene er en del av en nasjonal kampanje for å redusere antall dødfødsler i Storbritannia. Mellom 4-5 per tusen gravide i Storbritannia opplever å miste barnet sent i svangerskapet. I Norge forekommer dette hos ca 3 per 1000 svangerskap. 

Bakgrunnen for de nye britiske rådene er resultatet av en stor internasjonal studie som ble publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet i vår. Studien konkluderer med at det å legge seg å sove på ryggen etter svangerskapsuke 28 gir høyere risiko for at barnet dør i magen sammenlignet med å legge seg på siden. Man finner ingen forskjell på det å legge seg på høyre side sammenlignet med venstre side. Forskerne presiserer at det som betyr noe er hvilken stilling man sovner i, da teorien er at det er denne stillingen man blir liggende lengst i. Man trenger ikke å sikre seg at man forblir liggende i samme stilling, det holder å snu seg over på siden igjen om man våkner på ryggen i løpet av natta.

Hvorfor gir det å sove på ryggen økt risiko for dødfødsel?
Teorien er at ryggleie kan redusere eller hindre blodtilførselen til den lille i magen, fordi livmoren trykker på hovedvenen (vena cava) og hovedpulsåren (aorta) til kvinnen. Dette fører til dårligere blodsirkulasjon til både livmor og morkake, som igjen fører til mangelfull  tilførsel av blod og oksygen til barnet.

Totalt sett er risikoen for at den enkelte gravide skal oppleve dødfødsel liten, uansett om de sover på ryggen eller på siden. På samme tid er det en voldsom tragedie for de som opplever at barnet i magen plutselig dør.

Gode råd om sovestilling er et enkelt forebyggende tiltak.

I følge studien kunne 5,8 % av dødfødslene vært unngått dersom kvinnene hadde lagt seg å sove på siden fra svangerskapsuke 28. For oss i Norge betyr det at 10-14 dødfødsler i året kunne vært unngått.

De nasjonale faglige retningslinjene for svangerskapsomsorgen inneholder i dag ingen anbefalinger knyttet til sovestilling i svangerskapet. Helsedirektoratet har uttalt at de vil gjennomgå forskningen og vurdere funnene.

Det gjenstår å se om retningslinjene og offisielle anbefalinger her i Norge også blir endret.
I mellomtiden vil jeg uansett informere gravide om denne studien og hvordan andre land forholder seg til den.