Mange venter med å fortelle om svangerskapet sitt til de har passert svangerskapsuke 12. Hvorfor?

Dette innebærer at du må leve et dobbeltliv, hvor du strever deg gjennom alle svangerskapsplager, kroppslige og emosjonelle forandringene i all hemmelighet. For mange kvinner er de første 12 ukene av svangerskapet de verste. Det er for eksempel vanlig å være kvalm, kaste opp og føle seg uendelig trøtt, hele tiden! Ved å vente med å fortelle det går du glipp av forståelse og støtte fra sjefen/kolleger/medstudenter, venner og familie.

Jeg er redd det er et slags tabu å fortelle "for tidlig" om graviditet og at dette kan henge sammen med at vi er for lite åpne om aborter i samfunnet vårt. At vi unngår å fortelle i tilfelle svangerskapet ender i en abort. 1 av 4 kvinner opplever en abort i løpet av livet. Hvorfor snakker vi ikke mer om dette? Hvorfor lærer vi ikke barna våre at dette er en naturlig del av livet?

Vi har dessverre ingen garantier for noe her i livet. Risikoen for spontanabort er størst frem til uke 12. Men du har ingen garanti for at det går bra etter dette heller.
​ Livet er skjørt og vi trenger hverandre.

Vi trenger hverandre for å dele både glede og sorg!

Det er lov å glede seg over en nyoppdaget graviditet!
Det er lov å løpe på butikken å kjøpe babyklær i ekstase, selv om du ikke kan være sikker på at dette svangerskapet ender opp med en baby!
Det er lov å fortelle hvor glad du er til de du vil. Eller hvor ekstremt skremt og bekymret du er!

Og, det er lov å sørge når det går galt.

Et tap er et tap, uansett når i svangerskapet, uansett om det ikke har rukket å bli mer enn bare en liten celleklump.

Du skal ikke måtte streve med sorgen alene, mens du later som alt er ok. Abort er ingen skam.

Britiske helsemyndigheter anbefaler nå gravide å legge seg på siden når de skal sove. Rådet gjelder alle gravide fra og med svangerskapsuke 28. Anbefalingene er en del av en nasjonal kampanje for å redusere antall dødfødsler i Storbritannia. Mellom 4-5 per tusen gravide i Storbritannia opplever å miste barnet sent i svangerskapet. I Norge forekommer dette hos ca 3 per 1000 svangerskap. 

Bakgrunnen for de nye britiske rådene er resultatet av en stor internasjonal studie som ble publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet i vår. Studien konkluderer med at det å legge seg å sove på ryggen etter svangerskapsuke 28 gir høyere risiko for at barnet dør i magen sammenlignet med å legge seg på siden. Man finner ingen forskjell på det å legge seg på høyre side sammenlignet med venstre side. Forskerne presiserer at det som betyr noe er hvilken stilling man sovner i, da teorien er at det er denne stillingen man blir liggende lengst i. Man trenger ikke å sikre seg at man forblir liggende i samme stilling, det holder å snu seg over på siden igjen om man våkner på ryggen i løpet av natta.

Hvorfor gir det å sove på ryggen økt risiko for dødfødsel?
Teorien er at ryggleie kan redusere eller hindre blodtilførselen til den lille i magen, fordi livmoren trykker på hovedvenen (vena cava) og hovedpulsåren (aorta) til kvinnen. Dette fører til dårligere blodsirkulasjon til både livmor og morkake, som igjen fører til mangelfull  tilførsel av blod og oksygen til barnet.

Totalt sett er risikoen for at den enkelte gravide skal oppleve dødfødsel liten, uansett om de sover på ryggen eller på siden. På samme tid er det en voldsom tragedie for de som opplever at barnet i magen plutselig dør.

Gode råd om sovestilling er et enkelt forebyggende tiltak.

I følge studien kunne 5,8 % av dødfødslene vært unngått dersom kvinnene hadde lagt seg å sove på siden fra svangerskapsuke 28. For oss i Norge betyr det at 10-14 dødfødsler i året kunne vært unngått.

De nasjonale faglige retningslinjene for svangerskapsomsorgen inneholder i dag ingen anbefalinger knyttet til sovestilling i svangerskapet. Helsedirektoratet har uttalt at de vil gjennomgå forskningen og vurdere funnene.

Det gjenstår å se om retningslinjene og offisielle anbefalinger her i Norge også blir endret.
I mellomtiden vil jeg uansett informere gravide om denne studien og hvordan andre land forholder seg til den. 

Fødselen nærmer seg og du kjenner på litt blanda følelser. Det skal bli godt å bli ferdig med svangerskapet og endelig få møte huleboeren, samtidig som ansvaret som venter er litt skummelt. Hvordan blir livet fremover nå?
Men først må du komme deg gjennom fødselen, det er nesten så det er vanskelig forestille seg det som kommer etterpå, må bare få gjort unna den fødselen først...

Du kanskje både gruer og gleder deg, er i alle fall veldig spent, men greier ikke helt å se for deg hva du går til...

Uansett, tenker du, så er det jo ikke så mye du kan gjøre med det, du aner ikke hvordan fødselen din vil bli, og tenker at du må bare ta det som det kommer.

Til deg har jeg lyst til å si; DET GÅR AN Å FORBEREDE SEG TIL FØDSEL!! 

Ikke bare går det an, det er i grunnen ganske viktig at du gjør det og jeg tør påstå at det vil påvirke fødselen din i stor grad. 

Så hvordan kan du forberede deg da? 

Går du til jordmor i svangerskapet så vil forberedelse til fødsel være en naturlig del av oppfølgingen i svangerskapet. 
Personlig opplever jeg faktisk at jeg i svangerskapsomsorgen kan bidra like mye til en god fødselsopplevelse, som jeg gjorde da jeg jobbet på fødeavdelinga. Da var det mang en gang jeg kunne ønsket at jeg hadde møtt den fødende FØR fødsel, for når hun først var i gang var liksom toget gått.

Det fins mye god litteratur om fødselsforberedelse som det kan være nyttig å lese og det kan være nyttig å delta på fødselskurs. 
Jeg har stor tro på psykisk forberedelse, kombinert med fysiske øvelser.
Det å våge å gå inn i fødselsarbeidet på forhånd, øve på pust, avspenning, bevegelse og fødestillinger.

Når riene begynner å bli kraftige, reagerer vi som regel automatisk med å spenne musklene våre og holde pusten. Prøve å gjør dette hjemme i ett minutt, hvert femte minutt, og se hvor lenge du holder ut!
Det å jobbe med pust og avspenning under riene, vil hjelpe deg gjennom i åpningsfasen. 
For å gjøre motsatt av det kroppen som regel gjør helt automatisk, må det øves og trenes!

Det er ikke til å komme bort i fra at din bmi har en viss betydning for ditt svangerskap. Forskning viser at gravide med normal bmi, som er fysisk aktive, har et sunt kosthold og en anbefalt vektøkning, har minst komplikasjoner i sine svangerskap.

Høy bmi ved svangerskapets start, er en sterk risikofaktor for mange uheldige svangerskapsutfall. Også lav bmi kan gi økt risiko for komplikasjoner hos gravide.

Høy vektøkning i svangerskapet er en selvstendig risikofaktor (uavhengig av bmi) for komplikasjoner som svangerskapsdiabetes, pre-eklampsi, høy fødselsvekt hos barnet, keisersnitt, tang/vakumforløsning, vedvarende overvekt senere i livet og fedme hos mor og barn senere i livet.
Dersom utgangs-bmi er høy og det i tillegg blir høy vektøkning under svangerskapet, forsterkes risikoen.

For lav vektøkning hos gravide med normal bmi, kan på sin side øke risikoen for dårlig vekstutvikling hos fosteret og for tidlig fødsel, og enda mer risiko blir det dersom den gravide i utgangspunktet er undervektig.

Derimot er det slik at hos kvinner med overvekt/fedme, synes liten vektøkning ikke å øke risiko for veksthemming hos fosteret, forutsatt adekvat kosthold. Liten vektøkning vil heller være gunstig hos disse gravide, da dette reduserer risikoen for pre-eklampsi, svangerskapsdiabetes og stort barn. MEN, det er ikke anbefalt å slanke seg under svangerskapet!

På grunn av disse faktorene er det viktig å følge med vektøkningen under svangerskapet og at du som gravid veiledes i forhold til for lav eller for høy vektøkning ut i fra din utgangs-bmi!

Din egen bmi finner du ved å dele kroppsvekten din på høyden din i meter opphøyd i annen. Sluttsummen du da får er din bmi (vekt kg / høyde m x høyde m). Retningslinjene for svangerskapsomsorgen i Norge anbefaler å ta utgangspunkt i gravides bmi. Det fins en egen rubrikk for denne på Helsekort for gravide.
Hva som er anbefalt vektøkning for deg, avhenger altså av den bmi du hadde da du ble gravid:

bmi 18,5-24,9 ("normalvektig");  anbefalt vektøkning 11,5 - 16 kg (ca 0,4 kg/uke)
bmi under 18 ("undervektig"); anbefalt vektøkning 12,5 - 18 kg (ca 0,5 kg/uke)
bmi 25-29,9 ("overvektig"); anbefalt vektøkning 7 - 11,5 kg (ca 0,3 kg/uke)
bmi over 30 ("fedme"); anbefalt vektøkning 5-9 kg (ikke spesifisert hvor mye pr uke)

Du har et økt energibehov under svangerskapet (økning på ca 100 kcal frem til uke 12, ca 300 kcal uke 12-28, ca 500 kcal fra uke 28-40). Merk at dette er dersom du opprettholder samme aktivitetsnivå som før! Reduserer du aktivitetsnivået ditt etter at du blir gravid, er det ikke sikkert du trenger noe særlig økt kaloriinntak. Blir du derimot mer aktiv enn før, trenger du enda mer.

Som gravid er du anbefalt å følge Helsedirektoratets generelle kostråd og spesielle råd for gravide.

Så, dersom du planlegger å bli gravid, kan du gi deg selv et bedre utgangspunkt før svangerskapet ved å prøve å holde deg/bli normalvektig. 
Dersom du allerede er gravid håper jeg at dette kan motivere deg til å prøve å følge anbefalt vektøkning for deg! Synes dette er vanskelig, så husk at dette er en del av svangerskapsomsorgen, og noe du kan få hjelp og veiledning til der du foretar svangerskapskontrollene.




​

Det skjer store endringer både fysisk og psykisk under et svangerskap. Det er veldig individuelt hvor mye du påvirkes av disse endringene, men det er vanlig at kapasiteten din blir redusert. Noen gravide føler at de har mye energi og står på som før, men de fleste merker at det er vanskelig å holde samme tempo i hverdagen som tidligere.

Dette er helt normalt! Og, det beste av alt, det er forbigående, et svangerskap varer jo ikke evig!

Det er mye fokus på at gravide bør trene under svangerskapet. Jeg synes det er bra at gravide er fysisk aktive og at de ikke er redde for å røre seg! Men dersom det blir for mye stress og press rundt det å trene, virker det mot sin hensikt. 

Det går an å være fysisk aktiv uten å trene på et treningssenter! Legg inn litt hverdagsaktivitet, gå en tur, sykle til jobb, gjør litt øvelser hjemme for eksempel.

Like viktig som fysisk aktivitet er nemlig HVILE! Som gravid trenger du mer ro og hvile enn ellers og du er gjerne mer sårbar for stress. Hodet ditt er sannsynligvis fylt med mange tanker om den nye tilværelsen som venter.
Du er mer avhengig av en stabil døgnrytme og trenger mer søvn. Ofte kan søvnkvaliteten være dårligere enn du er vant til og gjøre at du er trøtt og sliten på dagtid.

​Dersom du er i full jobb er det ikke sikkert at du har kapasitet til så mye mer enn dette i hverdagen. Kanskje venninnene dine, familien din og ikke minst kjæresten din synes du er dønn kjedelig i denne perioden? Forklar dem med den største selvfølgelighet og den beste samvittighet; JEG ER GRAVID!
 
Dersom du er innstilt på at dette blir en periode hvor du må ta litt mer hensyn til kroppen din og kapasiteten din, tror jeg du vil få et bedre svangerskap. Legger du lista alt for høyt, vil du hele tiden føle at du ikke strekker til og føle deg utslitt. Legg heller lista der den bør være akkurat for deg, akkurat nå! Unngå å sammenligne deg med andre. Kjenn etter hva som skal til for at DU skal ha det best mulig i denne perioden hvor det vokser et lite menneske inni deg!

​

En fødsel kan utfordre oss på så mange nivåer.

Det kan dreie seg om angst, frykt, bekymring, spenning, utrygghet, utålmodighet, smerte, prestasjonsangst….
men også positive forventninger, glede, mestringsfølelse, lykke, stolthet, samarbeid, kjærlighet….

Fødsel er en kraftanstrengelse og en psykisk utfordring!
Det er hardt arbeid...  som du ikke helt vet når begynner eller slutter!

Prøv å gled deg! Ha troen på at du er sterk! Våge å gi slipp på svangerskapet, våge å møte fødselen, smerten, anstrengelsen, gleden, våg å bli mamma!

Søk trygghet; prøv å stole på deg selv og egen evne til å føde barnet ditt, stole på den som er med deg gjennom fødselen, stole på personalet tilstede under fødselen, stole på at andre passer på at du og barnet har det bra og at alt går som det skal.

Din oppgave er å prøve å jobbe sammen med kroppen din, den vet hva den skal gjøre. 

Spenn av, pust deg gjennom riene.

Vær snill med deg selv.
Ha troen på deg selv.
Ikke døm deg selv.
​
​Lykke til!


​

 Det er ingen grunn til å slutte å jobbe selv om du er gravid!

Det å være i en jobb du trives i kan bidra til god selvfølelse og mestring, det kan gi mening og følelse av tilhørighet. Selv om du er gravid er du fortsatt en viktig ressurs for virksomheten!

Det kan være uheldig for deg å være lenge borte fra arbeidsplassen, både med tanke på oppgaver og lønnsforhøyelser. Noen gravide blir syke under svangerskapet eller får svangerskapskomplikasjoner som gjør at sykemelding er nødvendig og riktig. Men langt de fleste gravide er friske med normale svangerskap og svangerskapsplager, og skal ikke sykemeldes. 

Selv om du er frisk gravid med et normalt svangerskap, skjer det store endringer med deg, både psykisk og fysisk. Det er derfor ofte nødvendig at arbeidsforholdene endres slik at du trygt kan fortsette i jobben din.
Endringene kan gjøre at du som gravid kanskje ikke fungerer på samme måte som før og at du har redusert arbeidskapasitet. Det er viktig at arbeidsmengden tilpasses kapasiteten.
Det kan være forhold ved arbeidet ditt, som for eksempel kjemiske stoffer, fysiske arbeidsmiljøforhold, arbeidstid eller andre ting  som kan gi økt risiko for barnet i magen. Høyt arbeidstempo og stressbelastning kan også være uheldig for svangerskapet og barnet i magen. 

​Din arbeidsgiver har faktisk plikt til å tilrettelegge arbeidet ditt. Du skal ikke bli sykemeldt fordi du ikke greier å jobbe på samme måte som før! Det er lurt å snakke med arbeidsgiver tidlig i svangerskapet, slik at det er mulig å være i forkant og planlegge nødvendige tilretteleggingstiltak i god tid. Behovene for tilrettelegging endrer seg også ofte i løpet av svangerskapet.

​Tilretteleggingen kan bestå av for eksempel redusert arbeidsmengde, mindre reising, omlegging fra nattevakter til dagvakter, heve-/senkepult og hyppigere pauser. Noen ganger må du rett og slett omplasseres til en annen avdeling med andre arbeidsoppgaver.
Selv har du som gravid arbeidstaker  plikt til å følge opp de tilretteleggingstiltak som arbeidsgiver sørger for. 

Som gravid har du altså krav på tilrettelegging, det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at både du og dine kolleger skal ha det bra på jobb. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for et eventuelt merarbeid for dine kolleger, det er arbeidsgivers ansvar å bemanne opp.

Som jordmor kan jeg bidra med å fylle ut Arbeidstilsynets skjema for tilrettelegging av arbeidet til gravide. Der  skriver jeg forslag til tiltak som gjør at du kan fortsette trygt i jobben din uten risiko for svangerskapet eller barnet i magen.

Dersom arbeidsgiver ikke har mulighet til å tilrettelegge arbeidet for deg, har du krav på svangerskapspenger. Da må du midlertidig slutte å jobbe og NAV dekker arbeidsgivers lønnsutgifter (du får lønnen din som vanlig).
I noen tilfeller kan arbeidsgiver ha mulighet til å tilrettelegge for deler av stillingen din, du kan da kombinere midlertidig redusert stilling med svangerskapspenger. 

Ønsker deg en fin gravid arbeidshverdag!
​

Det er lett å bli forvirra når det gjelder hva som er anbefalt å spise i svangerskapet og hva du bør holde deg unna. Kanskje leser du en ting i et ukeblad, noe annet på nettet, kanskje sier venninna noe helt annet igjen? Og kanskje er du redd for å legge på deg for mye?

Matportalen.no er fasiten når det kommer til anbefalt kost for gravide. Bak dette nettstedet står blant andre Helsedirektoratet, Mattilsynet og Folkehelseinstituttet.

Risikoen for at noe galt skal skje dersom du har spist noe som ikke er anbefalt, er veldig liten! Det betyr ikke at du ikke skal bry deg om rådene, men at det er en balansegang mellom det å forholde seg til offisielle anbefalinger og samtidig ikke få et for anstrengt forhold til mat når du er gravid.

Det er trist om hele svangerskapet ditt skal gå ut på hva du må passe deg for, hva du må være forsiktig med, hva du ikke kan spise også videre! 
La heller denne perioden være en motivasjon til å leve sunt og spise bra mat for å ta vare på deg selv og barnet i magen!

Mange opplever at smak og lukt endrer seg i svangerskapet og maten smaker ikke det samme. Kanskje orker du ikke tanken på det du vanligvis spiser, men får veldig lyst på spesielle matvarer. Ofte endrer det seg underveis i svangerskapet også. Prøv å finn sunn og god mat som du har lyst på.
Kostholdet kan bli veldig ensidig i perioder dersom du er veldig kvalm og uvel. Prøv å spis den maten du greier å få i deg og ta eventuelt kosttilskudd i form av multivitaminer i tillegg i en periode. 

Dersom du har et normalt sunt kosthold er det kun omega 3 og vitamin D som er anbefalt fra uke 12 (folsyre før svangerskapet og frem til uke 12), begge deler får du gjennom tran.
En ny dansk studie viste faktisk også at risikoen for astma hos barnet var redusert med 30% hos gravide som tok tran under svangerskapet (www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMclde1614333#discussion)!

Hvor mye kroppen din endrer seg sånn utenpå, er veldig individuelt, det samme gjelder vektoppgang. Prøv å fokuser på at du skal leve sunt og få i deg nok mat i forhold til aktivitetsnivået ditt, og nok vitaminer, mineraler og andre viktige næringsstoffer.

Gled deg over den jobben kroppen din gjør, den lager faktisk et barn! Tenk på det da! 

Kos deg med å kjenne bevegelsene fra barnet i magen etterhvert, la fokus være på barnet som vokser fremfor antall kilo eller kroppsfasong.
​
Vær stolt av den gravide kroppen din!



​